Protein Antisekretorisk Faktor
Protein Antisecretory Factor (Protein-AF) er et endogent protein som finnes i alle celler som er studert hos mennesker og dyr. Proteinet spiller en viktig rolle i å regulere transporten av væske og ioner over cellemembraner i kroppen.
Fakta
Når det skilles ut store mengder væske, for eksempel ved diaré, vil Protein-AF regulere og normalisere transporten av væske over tarmveggen og dermed undertrykke den økte tarmstrømmen. Derav navnet Protein Antisecretory Factor.
Protein-AF senker også trykket forårsaket av for store væskestrømmer. Dette spiller en viktig rolle for eksempel i forbindelse med Ménières sykdom, som er forårsaket av overtrykk i det indre øret.
Normalt ser man en positiv effekt av Protein-AF innen et par timer etter at det er tilført kroppen. Stimulerer man kroppens egen produksjon av Protein-AF gjennom SPC-Flakes, ser man normalt positiv respons etter 10-15 dager.
Bakgrunn
Den svenske oppdagelsen av Protein-AF er et direkte resultat av forbudet mot antibiotika som vekstfremmere i fôr som ble implementert i 1986. Det ble satt i gang et felles vitenskapelig prosjekt som kombinerte kompetanse fra veterinærmedisin, mikrobiologi, infeksjonssykdommer og immunologi. Antibiotikumet forhindret effektivt diaré etter avvenning hos griser og forbudet resulterte i økt forekomst av diaré samt antall dødsfall blant smågriser på grunn av diaré. Protein AF ble oppdaget som et direkte resultat av denne forskningen.
Det første dyrefôret med Protein-AF ble utviklet for å stimulere grisungenes egen produksjon av Protein-AF. Bruken av dette nye spesialfondet viste seg å være svært effektivt og reduserte forekomsten av diaré og død hos smågrisene.
Siden de involverte mekanismene er av generell fysiologisk karakter, begynte forskere å utvikle lignende kornbaserte matvarer for personer som lider av inflammatoriske tarmsykdommer, som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Dette resulterte i den første godkjente maten for spesielle medisinske formål (FSMP) i Sverige i 2000.
Protein-AF har vist seg å hemme økt intestinal fluks forårsaket ikke bare av kolera, men også av flere andre kjente giftstoffer, dvs. E. coli, Campylobacter, Clostridium difficile og okadainsyre, blåskjelltoksinet.